Om romanen "Glemte minner"

Romanen "Glemte minner" kom ut den 10. juni 2011. Håper dere vil følge meg videre på veien sammen med "Glemte minner".
Boka kan kjøpes på alle nettbutikker som selger bøker, samt i bokhandelen!

Mottakelsen har vært fantastisk:



Loen 1905
       En kald søndagskveld i januar 1905 springer en ung, vakker kvinne på lette bein over brua på Vassenden og videre opp mot Sæten. Hun springer fort over brua denne kvelden, venninnen Dårte følger henne ikke ned til elva som så mange kvelder tidligere. Det blir derfor ingen småprating ved rekkverket mens de to unge kvinnene skuer oppover vannet. Noen få minutter senere er brua borte og verden forandret for alltid. Bygder er utslettet, og 61 mennesker har sluttet å puste. Borte, som en stille fugl over ravnsvart vann. 31 år senere, i 1936, går en 22 år gammel pike over vrakrestene av det som for noen få timer siden var varme stuer fulle av stille kjærlighet og gode minner. Det er ingenting igjen. Det eneste hun kan gjøre, er å tørke gjørme av forgråtte barneansikter, mens hennes egne tårer stivner en plass mellom sorgen og den lammende følelsen av å være i live. På ny har fjellet sluppet stein mot vannet, og katastrofen er et faktum, igjen. Livet blir aldri det samme for Rakel, den unge kvinnen som fylte 22 år den dagen da ravnen på ny lot vingespissene berøre vannet. Når kjærligheten endelig finner Rakel i godt voksen alder, kommer minnene til overflaten, og de virkelige sårene blir pusset rene for skorper og innestengt smerte. Hun vet ennå ikke at den største sorgen fremdeles venter på henne, en sorg som kommer til å prege henne så lenge hun lever, og som fører et nært familiemedlem ut på en leting etter noe eller noen som kanskje alltid har vært der.
De kunne ikke vite, jeg skjønner det. De kunne ikke vite at et menneske lenge etter deres tid skulle gråte gamle tårer.



                             En bok blir til…

”Glemte minner” er en historie som har ligget i meg i mange år, likevel tok det lang tid før jeg klarte å sette meg ned for å skrive den. Noen ting måtte graves frem og bearbeides før jeg kunne gå videre med det, samtaler måtte finne sted og historien ta form. Det eneste jeg hele tiden har vært sikker på, er at jeg skulle skrive den og føre den videre med vinden. Så en dag kom den til meg, stille og rolig hvisket den meg i øret og sa at tiden var inne. Jeg husker dagen da jeg bestemte meg, husker luktene og lydene, hånden min som hvilte stille mot bakken jeg satt på, lukten av sau, gress og sol. Bjørka, den store tunge bjørka som jeg alltid har hvilt hendene mot mens jeg har skuet utover fjorden og fjellene. Med huset nedenfor som en evig majestet mot den voldsomme utsikten. De gamle, krokete epletrærne som med sine forsiktige epleblomster strakte seg mot den blå himmelen over meg. Fortiden, nåtiden og fremtiden, sammen ble alt dette til ”Glemte minner”. En roman basert på en sann historie og faktiske hendelser. En historie om bunnløs sorg og stille kjærlighet, en historie som ikke ville bli glemt.