Rannveig Marit Mindresunde (f.1984) er oppvokst på en liten og bratt vestlandsgård som ligger på Oppheim i den lille bygda Loen (Sogn og Fjordane). Her har hun hentet inspirasjon til sin første roman ”Glemte minner”. Hun er for tiden bosatt i Oppstryn sammen med sin samboer og deres sønn på tre år.
”Glemte minner” er en historie som har ligget i meg i mange år, likevel tok det lang tid før jeg klarte å sette meg ned for å skrive den. Noen ting måtte graves frem og bearbeides før jeg kunne gå videre med det, samtaler måtte finne sted og historien ta form. Det eneste jeg hele tiden har vært sikker på, er at jeg skulle skrive den og føre den videre med vinden. Så en dag kom den til meg, stille og rolig hvisket den meg i øret og sa at tiden var inne. Jeg husker dagen da jeg bestemte meg, husker luktene og lydene, hånden min som hvilte stille mot bakken jeg satt på, lukten av sau, gress og sol. Bjørka, den store tunge bjørka som jeg alltid har hvilt hendene mot mens jeg har skuet utover fjorden og fjellene. Med huset nedenfor som en evig majestet mot den voldsomme utsikten. De gamle, krokete epletrærne som med sine forsiktige epleblomster strakte seg mot den blå himmelen over meg. Fortiden, nåtiden og fremtiden, sammen ble alt dette til ”Glemte minner”. En roman basert på en sann historie og faktiske hendelser. En historie om bunnløs sorg og stille kjærlighet, en historie som ikke ville bli glemt.
”Glemte minner” er en historie som har ligget i meg i mange år, likevel tok det lang tid før jeg klarte å sette meg ned for å skrive den. Noen ting måtte graves frem og bearbeides før jeg kunne gå videre med det, samtaler måtte finne sted og historien ta form. Det eneste jeg hele tiden har vært sikker på, er at jeg skulle skrive den og føre den videre med vinden. Så en dag kom den til meg, stille og rolig hvisket den meg i øret og sa at tiden var inne. Jeg husker dagen da jeg bestemte meg, husker luktene og lydene, hånden min som hvilte stille mot bakken jeg satt på, lukten av sau, gress og sol. Bjørka, den store tunge bjørka som jeg alltid har hvilt hendene mot mens jeg har skuet utover fjorden og fjellene. Med huset nedenfor som en evig majestet mot den voldsomme utsikten. De gamle, krokete epletrærne som med sine forsiktige epleblomster strakte seg mot den blå himmelen over meg. Fortiden, nåtiden og fremtiden, sammen ble alt dette til ”Glemte minner”. En roman basert på en sann historie og faktiske hendelser. En historie om bunnløs sorg og stille kjærlighet, en historie som ikke ville bli glemt.
