Jeg husker ikke ansiktet hans, men jeg kjenner ennå de kalde fingertuppene hans mot håndflaten min. Når jeg går til plassen der han satt, alene, kjenner jeg lukten av ham.
En gammel mann med grå jakke og kalde hender.
Og jeg vet, uten egentlig å vite, at denne mannen holder varme barnehender i sine kalde, mens han smiler og får meg til å savne min egen bestefar.
Vakkert skrevet:)
SvarSlett